Kommentar ved Harald Dale:
Jostein Grindhaug og hans menn i FK Haugesund er kanskje Haugesunds sterkeste og viktigste merkevare. Vi snakker så mye om betydningen av å bli satt på kartet og å være med der det viktige skjer. Når en by og et distrikt har en fotballklubb i landets eliteserie, da er noe av det viktigste på plass. Da kan vi være litt rakere i ryggen og litt friere i blikket i tillegg til forsterka stolthet og identitet. Når trener Jostein Grindhaug i tillegg pakker det hele inn i sjarmerende verbale friskheter og en ”det enkleste er best og peis på”-filosofi, da gir det FK Haugesund en personlighet med et ekstra fargetilskudd som ikke alle andre lag har. Det må derfor være lov å kalle de grindhaugianere.
Saken fortsetter under annonsen.
Nå starter snart alvoret etter vinterpausen. Hvordan blir 2015-sesongen? Etter heroiske bronsemedaljer i 2013 ble 2014 skuffende med neglebiting og nattevåk før fortsatt liv i eliteserien likevel ble sikra med god margin. Hvordan blir årets sesong?
Det begynte med et nederlag for lillebror Bryne på Jæren. Fansen tar det med stoisk ro, men tenker i sin innerste fotballidentitet at FKH skal vinne over et lag fra de lavere divisjoner selv om det bare er en treningskamp i januar. For der fotball er lidenskap der er en alltid klar til å juble til og for laget, men når en i stedet taper da kommer en i ubalanse som bare en seier kan rette opp.
Det er nå jeg må klargjøre at jeg ikke tilhører grindhaugianerne eller grindhaugianismen. Jeg bekjenner meg til den ekte lidenskapen i Sportsklunnen Brann. En lidenskap jeg vokste inn i fra tidlige barneår og som geografisk flytting til andre deler av landet ikke kan endre på. Sorgarbeidet etter degraderingen fra eliteserien til 1.divisjon i fjor høst er unnagjort, og jeg har erkjent at FKH er superior denne sesongen. Derfor kan jeg både med hode og hjerte ønske FKH alt godt og si at det er i år dere må benytte sjansen til å vinne serien, for neste sesong 2016 skal ”gullet hem igjen.” Da er Brann tilbake i eliteserien og klar til å innta sin naturlige ”superiorposisjon” i forhold til FK Haugesund.
Jeg innrømmer at det er slitsomt ikke å kunne delta i begeistringen rundt FKH. Ikke minst har ”mitt hjerte i Brann” påført meg en rekke økonomiske belastninger jeg kunne vært foruten. På NRKs kontor ved Smedasundet har vi fotballtippa Brann og FKH sine plasseringer i eliteserien sammen med resultatet av de innbyrdes kampene mellom lagene. Gevinsten er at taperen må spandere lunsj på de andre på Naturbakst. Skulle det være to tapere med samme poengsum, er det størrelsen på inntekt i siste skatteoppgjør som bestemmer. De to siste årene har jeg vært taper og hatt gleden av å spandere denne lunsjen på mine ex-kolleger i NRK samt noen eksterne venner av NRK-kontoret og betalt for en kopp sjokolade med krem, en baguett med valgfritt innhold samt en kakemann til hver. I denne konkurransen er det taperen som ”takes it all.”
Når vi år igjen skal fotballtippe, er noe av lidenskapen borte siden Brann har ekskludert seg selv ved å rykke ned. Grindhaugianerne og FK Haugesund blir derfor mitt lag i eliteserien og jeg skal glede meg over hver seier fordi jeg vet hvor viktig det er for byen, distriktet og identiteten. Men det er en jubel på dispensasjon som kun gjelder i 2015.