LEDER (14.01.15): Det er liten tvil om at Ironman Haugesund har vært en stor suksess de tre årene det har eksistert. Og primus motor, Ivar Jacobsen, skal ha all mulig skryt for den fantastiske innsatsen han har lagt ned. Like fullt er det verdt å se nærmere på de argumentene som brukes når det igjen søkes om tilskudd fra det offentlige.
Ironman har fått 1,5 million fra Haugesund kommune siden oppstarten i 2012. Det er ikke utenkelig at det har vært en god investering, men sett i lys av kommunens begredelige økonomi, der vi knapt er i stand til å ivareta lovpålagte oppgaver, bør det stilles spørsmål ved om skattebetalerne virkelig skal finansiere den påkostede folkefesten, og hva vi eventuelt har igjen for det.
Sånn sett kan det være greit å ta utgangspunkt i det Jacobsen selv har trukket frem som avgjørende for at dette er noe kommunen må sponse.
Folkehelse: Ironman er, som han selv sier i intervjuet vi har gjort med ham i denne avisen, en livsstilssport. Her kan en tilføye at det også er relativt dyrt å drive med og svært tidkrevende. Det er ikke uten grunn at «Ironman-enke» har blitt et moteord på våre trakter. Det blir selvfølgelig et definisjonsspørsmål, men noen vil nok innvende at det er bedre måter å bruke pengene på hvis det er folkehelse som er målet.
Merkevarebygging: Uansett hvordan en snur og vender på det, så er Ironman en liten nisjeidrett for de spesielt interesserte. Jeg er over middels interessert i sport, men hadde aldri hørt om det før det plutselig inntok Haugesund. Ikke vies det særlig med spalteplass eller sendetid i nasjonale medier heller, eller på rene sportskanaler for den saks skyld, og i så måte kan det diskuteres hvorvidt dette trekker folk til Haugesund utover de som deltar i løpet.
Inntekter: I følge det statsautoriserte Norwegian Convention Bureau ble det lagt igjen 13 millioner kroner i 2013, hvorav 11 millioner lokalt, beregnet på 1300 utøvere. Når det i år er ventet at hele 2000 deltakere stiller på startstreken, må en kunne regne med at det beløpet økes betraktelig, men det taler snarere mot at kommunen skal være med og øke omsetningen. Ettersom pengene går nærmest uavkortet til næringslivet, virker det mer rettferdig at de som nyter godt av festlighetene tar en større del av regningen.
Krav fra World Triathlon Corporation (WTC): Jacobsen påstår at det er et krav fra eierne av Ironman at vertskapsbyene må stille opp med penger for å få lov til huse arrangementet. Når politikere og media gjentatte ganger har bedt om dokumentasjon på dette uten å få et tilfredsstillende svar, risikerer en at det fremstår som et rent pressmiddel.
All den tid WTC er en kommersiell virksomhet, er det for øvrig lite sannsynlig at Ironman hadde trukket lisensen til Haugesund dersom en privat aktør spyttet inn tilstrekkelig med midler, uavhengig om disse ble kanalisert gjennom offentlige organ eller ikke.
Ironman er som nevnt en fabelaktig flott begivenhet, og kanskje er det på sin plass at kommunen bidrar med sitt, men det kan ikke skje på falske premisser.