Sporten.IronMan.140115

– Ironman en livsstilsport

Ivar Jacobsen ønsker at Ironman Haugesund først og fremst skal være et kvalitetsarrangement, der byen blir satt på kartet.

Ironman Haugesund har vært en sportslig suksess siden oppstarten i 2012. Med cirka 1650 påmeldinger allerede på nyåret, tyder mye på at det blir 2000 deltakere i år. Ivar Jacobsen (bildet), som sammen med kona Tone E. Bendiksen står i spissen for arrangementet, har i lengre tid gjort sitt ytterste for å beholde kommunal støtte til arrangementet.

– Det ser nå ut som vi får en god ordning, hvor kommunen bidrar med en støtte på 150.000 kroner. Haugaland Vekst er involvert for å skaffe mer støtte fra fylket, og vi stoler på at de klarer det, sier Jacobsen.

– Om en privat sponsor nå gikk inn med et millionbeløp, ville Ironman da flyttes fra Haugesund hvis kommunen ikke bidrar økonomisk?

Det er grunnleggende for eierne av Ironman, World Triatlon Corporation, at konkurransen har forankring i det offentlige. Hvis en ekstern sponsor ville gå inn med et stort beløp for å redde arrangementet, måtte dette eventuelt skje i tett samarbeid med kommunen eller fylket. Uansett går arrangementet av stabelen som planlagt i 2015, og vi stoler på at det blir en ordning slik at Ironman kan fortsette i Haugesund i mange år framover.

– Kan du dokumentere dette kravet?

– Nei, det er ikke slik det fungerer.

Hurtigvoksende idrett

– Ironman er en nisjeidrett. Har det egentlig noen markedsføringsverdi for Haugesund?

– Ironman er en av de hurtigst voksende idrettene på verdensbasis, som drives i alle verdens deler, på alle nivå. Når vi som en liten by i et lite land, får besøk av utøvere fra over 40 land, så viser det at vi setter Haugesund på kartet i den store verden. Ingen andre arrangement i vår region er i nærheten av å gi slik global oppmerksomhet til vår region.

– Du har tidligere påstått at kommunen får mer tilbake i skatt enn det de tidligere har bidratt med (les: kr. 500.000). Står du fortsatt inne for det?

– Ja. Snakk med Norwegian Convention Burau (NCB). De er oppnevnt av regjeringen til å skaffe arrangementsturisme til Norge og er de som best kan verdisette dette.

Konkurranse for alle

– Er det en konkurranse for rikmannsfolk?

– Kall det heller en livsstilsport. Undersøkelser viser at 40 prosent av deltakerne har høyere utdannelse, og er opptatt av å være i god form. Mange av disse kjøper nok ikke det billigste utstyret. På samme tid har vi et stort spekter av deltakere. Jeg vil påstå at de fleste er vanlige folk, som ikke har brukt store summer på utstyr. I Haugesund Thriatlon-klubb har vi et bruktmarked, hvor du kan få tilgang til rimelig utstyr. Sykkelen blir den dyreste investeringen. Og høy pris på sykkelen er faktisk ikke det viktigste, men heller at størrelsen på sykkelen er korrekt.

– Hvor mye penger generer arrangementet til regionen?

– Av de ca 1650 påmeldte så langt, er cirka 20-25 prosent lokale deltakere, vel 25 prosent av de som kommer er fra utlandet og resten kommer fra andre steder i Norge. I følge NCB la utøverne i 2013 igjen cirka 13,5 millioner kroner, hvor av 11 millioner lokalt. Dette beløpet er beregnet ut fra 1300 deltakere. I 2014 venter vi 2000 deltakere.
– Foruten inntektene, må en ikke undervurdere betydningen Ironman har for folkehelsen lokalt. Det er mange som har Ironman som sitt store treningsmål. Hyggelig er det også at kvinneandelen øker, og nå er oppe i 22 prosent.

– Å delta koster 300 euro pluss avgifter, cirka 2 800 norske kroner. Dette betyr vel store inntekter?

– Har du sett regnskapene våre de siste årene? Vi har en total omsetning på mellom fem og seks millioner kroner per år, i et land med høyt kostnadsnivå. Ironman er ingen gullgruve, og målet vårt er først og fremst å skape et kvalitetsarrangement for deltakerne. Det er forbundet store utgifter til sikkerhet, medisinsk apparat, transport med mer, på samme tid som vi gir mye tilbake til deltakerne og de rundt 600 frivillige.