utoya_2

Et brev til en massemorder

Haugesunder Ivar Benjamin Østebø opplevde fredag for litt over en uke sitt livs mareritt da Anders Behring Breivik kaldblodig skøyt og drepte flere av hans kamerater på Utøya. Nå skriver han brev til massemorderen.

Slik begynner brevet som den 16 år gamle AUF-politikeren har skrevet til norgeshistoriens største drapsmann. Østebø forteller til Dagbladet at han og flere kamerater satt ved et bord i hovedhuset på Utøya da de hørte flere smell. 

– Det var jo rett etter bombene, så vi ble litt sure, vi trodde at det var noen som tullet, sier han til Dagbladet.

Østebø forklarer videre at en av de som satt ved bordet reiste seg opp for å sjekke hva som foregikk. Like etter kom flere ungdommer springende og ba dem løpe for livet.

– Vi var kanskje 30-40 som løp rundt hovedhuset. Da jeg snudde meg, så jeg ham i politiuniform – han skjøt folk i hodet mens han lo. Vi løp mot den andre siden av øya, og prøvde å bevege oss bort fra skuddene. Jeg ville ikke stoppe og gjemme meg – da ville det ikke vært noen utvei hvis han fant meg, sier Østebø.

Vel en uke etter terroranslaget prøver han nå å sette ord på de sterke opplevelsene som utspant seg på øya. Lørdag postet han et åpent brev til Behring Breivik på sin facebook-side. Der skrive han blant annet følgende:

-Jeg ønsker å dele dette, og sette ord på hva jeg føler, sier Østebø.

Under kan du lese hele brevet som Østebø har skrevet til terrorsiktede Anders Behring Breivik:

Kjære Anders Behring Breivik. Mange av mine kamerater jeg traff på Utøya er drept, og det er du som er gjerningsmannen. Du er mannen som i ren tilfeldighet ikke drepte meg, Jeg var heldig. 

Du tror kanskje du har vunnet. Du tror kanskje at du har ødelagt for arbeiderpartiet og mennesker verden over som står for et flerkulturelt samfunn ved å drepe mine venner og partifeller. 

Vit at du har misslykkes. 

Du har ikke bare samlet verden, du har satt sjelene våre i brann, og vit at aldri før har alle stått sammen som nå. 

Du omtaler deg selv som helt, ridder. Du er ingen helt. Men en ting er sikkert; du har skapt helter. På Utøya den varme julidagen skapte du noen av de største heltene verden har sett, du samlet alle verdens mennesker. Svart som hvit, mann som kvinne, barn som voksen, rød som blå, kristen som muslim. Du har gjort dine offer til martyrer, til udødelige, og du har vist verden at når en person kan vise så mye hat som du har gjort, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise når vi står sammen? 

Mennesker jeg trodde hatet meg har gitt meg klemmer på gata, mennesker jeg ikke har hatt kontakt med på årevis har skrevet 3-400 ord om hvor mye det betyr for dem at jeg overlevde. Hva kan du si om det? Har du ødelagt noe? Du har forent oss. Du har drept mine venner, men du har ikke drept vår sak, våre meninger, vår rett til å uttrykke oss.

Muslimske kvinner har fått klemmer av tilfeldige norske kvinner på gata av sympati, og ditt mål var å skåne Europa for Islam? Ditt verk har fungert mot sin hensikt, vi har skapt et fellesskap. Du fortjener ingen takk, du fortjener å høre hvordan planen din fungerte. Mange er sinte, du er norges mest forhatte mann.