-Jeg stemte ja. Dette er en sak jeg har frontet i over et år, og det er deilig og endelig få det på plass, sier Kambe.
Avstemmingen endte med 89 mot 80 stemmer, hvor Arbeiderparitet var det eneste partiet som var enstemmig for direktivet. Venstre og Senterpartiet, sammen med Fremskrittspartiet var imot. Kambe tror det nye direktivet blir et viktig verktøy for politiet i kriminalitetsbekjempelse.
-Norsk politi må få samme mulighet som EU til å avdekke og etterforske kriminalitet. Før kunne de kjøre politibil og sende hunder etter ranerne. Nå gjemmer de samme ranerne seg på internett. Datalagringsdirektivet vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å gjemme seg, sier Kambe.
Innføringen av datalagringsdirektivet har skapt stor motstand i Norge. Det finnes blant annet flere grupper på Facebook som er motstandere av direktivet. Også datatilsynet har vært sterkt kritiske til innføringen. De frykter at et datalagringsdirektiv skal gå utover personvernet til folk. Kambe mener gårsdagens vedtak ivaretar personvernet på en god måte.
-Vedtaket i går er heller en innskjerpelse enn en svekking av personvernet. Mens politiet før kunne be om innsyn ved å henvende seg til Post- og teletilsynet, må de nå få lov av Tingretten, sier Kambe.
I dag kan teleselskapene lagre datatrafikk i opptil fem måneder for kommersiell bruk. Det nye datalagringsdirektivet åpner for at dette nå kan lagres i seks måneder. Kambe påpeker samtidig at politiet kun kan få ut informasjon dersom det er skjellig grunn til mistanke om at alvorlig kriminell handlinger planlegges eller er blitt begått.
-For å få innsyn i generell data må strafferammen være mer enn 4 år ubetinget fengsel. For basedata er grensen satt til fem år. Vedtaket balanserer motsetningene mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvernlovgivningen, sier Kambe.